Interkulturell kommunikasjon i moderne sjøfart

“It is recognized widely that one of the characteristics separating humans from other animals is our development of culture. The development of human culture is made possible through communication, and it is through communication that culture is transmitted from one generation to another.” (Gudykynst 2003)

Kommunikasjon er komplekst samhandlingsverktøy som handler om langt mer enn språk. Vet du hvilke faktorer som påvirker din kommunikasjon med andre?

Ta utgangspunkt i maritime næring som opererer i en internasjonal ramme. Mannskap på fartøy kommer ofte fra ulike land, kulturer og har ulikt språk som morsmål.  I 1973 kom det første formelle tiltaket fra IMO i å danne et felles arbeidsspråk, engelsk, i maritime industri. I 2001 kom IMO’s Standard Marine Communication Phrases (SMCP), et sett med engelske nøkkelbegrep og språk som er utviklet for sjøfolk med bakgrunn i en internasjonal ramme i moderne sjøfart.

Det har vært arbeidet godt, og lenge, med å tilrettelegge for effektiv og kvalitativ kommunikasjon i maritim næring. Samtidig opplever en hver dag viktigheten av å forstå kommunikasjon som en kompleks prosess som det må rettes kontinuerlig fokus mot. Det finnes en rekke utfordringer tilknyttet kommunikasjon både blant homogene mannskap så vel som mannskap som defineres som tverrkulturelle. Med utgangspunkt i sosialantropologien er kulturforståelse her er en essensiell kunnskap som maritim næring kan gjøre seg nytte av i en hverdagslig setting hvor kommunikasjon står sentralt. 

Kommunikasjon er en kompleks prosess og innebærer et stort sanseapperat. Det verbale språket utgjør kun ca 30% av kommunikasjonen mens det non-verbale utgjør den resterende prosenten. Det vil si at mesteparten av språket (ca 70%) består av gester, bevegelser, ansiktsmimikk, tonefall mm. Kommunikasjon er likeså en prosess som involverer ulike faktorer i ulik rekkefølge og er prosess som forekommer i samhandling med andre mennesker. Når vi kommuniserer samhandler vi med andre mennesker.

Ordet kommunikasjon kommer av det latinske begrepet communicare, «å gjøre felles», og handler om utveksling av informasjon, om relasjoner og samhandling. Flerkulturell forståelse og kommunikasjon handler om forståelse og kunnskap om å skape forståelse mellom grupper som betrakter seg selv som kulturelt og sosialt forskjellig fra hverandre. Dette knyttes ofte til det som blir kalt tverrkulturell eller interkulturell kommunikasjon.

Interkulturell kommunikasjon handler om å ha kunnskap om faktorer som påvirker kommunikasjon mellom mennesker med forskjellig sosial identitet. Dette kan settes i kontrast til intrakulturell kommunkasjon, kommunikasjon innenfor en bestemt kultur (intra=mellom). Det å forstå bedre betydningen av kontekstuelle, sosiale og dynamiske aspekter ved interkulturell kommunikasjon er da i sentrum. Det er viktig å se på hvilken inflytelse faktorer knyttet til interkulturell kommunikasjon mellom individer fra ulike religiøse, historiske, sosiale og politiske faktorer har. Like viktig er det å huske på at i interkulturell kommunikasjon er det ikke to kulturer eller flere som kommuniserer men mennesker som kommuniserer i en situasjon hvor man samhandler ut i fra et meningsfellesskap. Kommunikasjon er en dynamisk prosess.

I interkulturell kommunikasjon kan tema som eksempelvis høfflighet, å tape ansikt, fysisk avstand, tillit være noen av svært mange tema som gjør seg gjeldene og kan påvirke kvaliteten av kommunikasjonen og relasjonen til andre personer. Et «yes, maybe, yes» med noen nikk kan være en måte å si nei på. Sosialantrpologen Anh Nga Longva sin kronikk fra 2004 illustrerer godt kompleksiteten bak høflighet:

«Nordmenns komplekse forhold til høflighet er som et vindu: gjennom det får vi innblikk i norske forestillinger om en rekke grunnleggende relasjoner og om det som er moralsk og riktig i livet. (…) I alle kulturer og til alle tider fremstår den fremmede som et usikkerhetsmoment og en trussel mot det kjente og det etablerte.Dette har gitt opphav til tradisjonen med omfattende gjestfrihet overfor fremmede, som preger flere middelhavssamfunn. Gjestfrihet kan i dette tilfellet sees på som et “forebyggende” tiltak for å avvæpne den potensielt farlige fremmede.» (Longva «Nordmenn, høflighet og kunsten å omgås fremmede» 2004)

Sosialantropologien kan lære oss mye om mellommenneskelig kommunikasjon. I det operative feltet i maritim næring står operativ psykologi sterkt som faglig innfallsvinkel til å forklare essensielle aspekter ved «human factors». I dette fagfeltet kommer det frem svært viktige aspekter ved kommunikasjon som berører komplekse prosesser for et individ. Sosialantropologien kan i større grad lære bort mye om hvilken inflytelse faktorer knyttet til interkulturell kommunikasjon mellom individer fra ulike religiøse, historiske, sosiale og politiske mfl faktorer har. Ta tillit i det operative feltet som et eksempel: Det sies at evnen til å vise tillit er en del av menneskers personlighet (Eid og Johnsen 2018). En leder i et operativ felt vil i en situasjon med lav tillit ha behov for kontroll og med det kunne svekke samarbeidet i det operative feltet. Men tillit kan også være påvirket av tidligere erfaringer både situasjonelle så vel som kulturelle faktorer.

Jeg har selv skrevet en masteravhandling som berører det sistnevnte. En masteravhandling om antropologiske perspektiver på hverdagspraksiser av sikkerhet i det urbane rom i Lima, hovedstaden i Peru, hvor jeg gjorde feltarbeid blant det nasjonale politiet i Perú og andre sikkerhetsaktører. Mitt feltarbeid gjenspeiler en grunnleggende mistillit som preger mye av hverdagspraksisen blant innbyggerne. «Hva er tillit» spør Harald Grimen (2009) i hans bok hvor han også knyttet tillit til forhåndshåndsregler som gjøres når tillit settes i relasjon til usikkerhet. Tillit og mistillit har en koeksistens og når man lever en hverdag hvor tilliten til myndigheter og sikkerhetsaktører er skjør, slik som mitt feltarbeid gjenspeiler. Dette er faktorer som potensielt kan bæres med inn i andre situasjoner og som må forstås for å bedre forstå hverandres forhold til viktige tema som hierarki, respekt, tillit og andre større tema som kan påvirke kvaliteten av kommunikasjonen og relasjonen til andre. Dette er da også en faktor, en underliggende taus kommunikasjon, som kan gjøre seg gjeldene i hverdaglig kommunikasjon i maritim næring enten det gjelder i møtevirksomhet i landorganisasjon eller om det gjelder for mannskap som samhandler på bro en ship-to-ship operasjon i Brasil.

Socrates skrev i sin tid; «I am not an Athenian, or a Greek, but a citizen of the world”. I maritime næring kan man også si at man er en «citizen of the world». Det refereres ofte på fartøy til «sjømannskulturen» og den felles forståelsen og kulturen man deler i det. Sistnevne kan ses på som et godt verktøy i å ha et felles utgangspunkt og felles forståelse som letter kommunikasjon og samhandling. Men kommunikasjon og samhandling er meget komplekst og dermed kan en økt interkulturell kompetanse være en kunnskap som maritim næring kan gjøre seg nytte av i en hverdagslig setting hvor kommunikasjon og samhandling står sentralt.

Therese Landås, sosialantropolog og Human Factor Specialist ved Simsea Real Operations