Flerkulturell forståelse og kommunikasjon

“It is recognized widely that one of the characteristics separating humans from other animals is our development of culture. The development of human culture is made possible through communication, and it is through communication that culture is transmitted from one generation to another.” (Gudykynst 2003)

I 1960 hadde 80% av mannskap i maritim næring engelsk som sitt morsmål. I slutten av 1970 årene var situasjonen snudd og 80% av mannskap hadde annet språk enn engelsk som sitt morsmål. I maritim næring sies det at kommunikasjonsutfordringer utgjør opp til 35% av årsakene til ships-ulykker. (Ref. Safety4sea) Kommunikasjon viser seg å være en kompleks prosess og en essensiell faktor innen «human factors» i maritim næring. Tverrkulturell kompetanse er en sentral ikke-teknisk kunnskap som maritim næring kan gjøre seg nytte av i en hverdagslig setting hvor kommunikasjon og samhandling står sentralt.

Ordet kommunikasjon kommer av det latinske begrepet communicare, «å gjøre felles», og handler om utveksling av informasjon, om relasjoner og samhandling. Flerkulturell forståelse og kommunikasjon handler om forståelse og kunnskap om å forstå kommunikasjonsprosesser mellom grupper som betrakter seg selv som kulturelt forskjellig fra hverandre. Dette knyttes ofte til det som blir kalt tverrkulturell eller interkulturell kommunikasjon.

Mannskap på fartøy kommer ofte fra ulike land, kulturer, har ulikt språk til og med ulik forståelse av gester og kroppsspråk mer generelt. Slik er det i dag så vel som i 1983 når Seaspeak ble etablert av språkeksperter og ekseperter innen shipping for imøtekomme utfordringer tilknyttet kommunikasjonsutfordringer. Seaspeak er et kommunikasjonsverktøy som i 1988 ble av IMO definert til det offisielle språket på sjøen. Mens Seaspeak har en intensjon om å gjøre det verbale språket tydligere i maritim kommunikasjon vedvarer det fortsatt en rekke utfordringer tilknyttet kommunikasjon både blant mannskap som man definerer som relativt homogene så vel som mannskap som defineres som tverrkulturelle og med variasjon i språk så vel som andre forskjeller som utgjør en forskjell (les gjerne min tidligere blog om «hierarkier»).

Mange tverrkulturelle misforståelser er med bakgrunn i en ikke-intensjonell adferd fra en person som blir forstått, tolket og reagert på av en annen person.

Kommunikasjon er en kompleks prosess. Kommunikasjon er kompleks i den forstand at den innebærer et stort sanseapperat som involverer mer enn det talte ord og det øyet kan se. Viktig å bemerke seg er at et verbale språket utgjør kun ca 30% av kommunikasjonen mens det non-verbale språket utgjør den resterende prosenten. Det non-verbale språket som utgjør ca 70% av kommunikasjonen består av gester, bevegelser, ansiktsmimikk, tonefall mm. Kommunikasjon er likeså en prosess som involverer ulike faktorer i ulik rekkefølge og er prosess som forekommer i samhandling med andre mennesker. Når vi kommuniserer samhandler vi med andre mennesker.

Når vi samhandler med andre mennesker involveres et helt sanseapparat med syn, hørsel, lukt, følelser blant annet som så generer komplekse fysiologiske prosesser for individet som kan forklare mye om samspillet mellom hjernen og kroppslige reaksjoner. Dette er prosesser innen menneskelig adferd som i seg selv også er interessante da de detaljert kan si mye om hvilke prosesser et individ gjennomgår som ekesmpelvis tilknyttet prosesser i nervesystemet, kognitive prosesser, hukommelse, adferd med mer. Like interssant er sosialpsykologien som forsøker å fortså menneskers tanker, følelser og adferd i relasjon til andre (Allport 1935).

Når vi kommuniserer tolker og mistolker vi hverandres signaler, kroppsspråk, adferd og ord.

Interkulturell kommunikasjon handler om å ha kunnskap om faktorer som påvirker kommunikasjon mellom mennesker med forskjellig sosial identitet. Dette kan settes i kontrast til intrakulturell kommunkasjon, kommunikasjon innenfor en bestemt kultur (intra=mellom). Det å forstå bedre betydningen av kontekstuelle, sosiale og dynamiske aspekter ved interkulturell kommunikasjon er da av stor interesse. Det er viktig å se på hvilken inflytelse faktorer knyttet til interkulturell kommunikasjon mellom individer fra ulike religiøse, historiske, sosiale og politiske faktorer har. Like viktig er det å huske på at i interkulturell kommunikasjon er det ikke to kulturer eller flere som kommuniserer, men mennesker som kommuniserer i en situasjon hvor man samhandler ut i fra et meningsfellesskap. Kommunikasjon er en dynamisk prosess.

I interkulturell kommunikasjon kan tema som eksempelvis høfflighet, å tape ansikt, fysisk avstand, tillit være noen av svært mange tema som gjør seg gjeldene og kan påvirke kvaliteten av kommunikasjonen og relasjonen til andre personer. Et «yes, maybe, yes» med noen nikk kan være en måte å si nei på. Kristin Rygg (2017) har forsket på høflighet og mener at høflighet handler om subjektive forventninger til høflig adferd. Sosialantrpologen Anh Nga Longva sin kronikk fra 2004 illustrerer dette godt når hun skirver om «Nordmenn, høflighet og kunsten å omgås fremmede»

«Nordmenns komplekse forhold til høflighet er som et vindu: gjennom det får vi innblikk i norske forestillinger om en rekke grunnleggende relasjoner og om det som er moralsk og riktig i livet. (…) I alle kulturer og til alle tider fremstår den fremmede som et usikkerhetsmoment og en trussel mot det kjente og det etablerte. Dette har gitt opphav til tradisjonen med omfattende gjestfrihet overfor fremmede, som preger flere middelhavssamfunn. Gjestfrihet kan i dette tilfellet sees på som et “forebyggende” tiltak for å avvæpne den potensielt farlige fremmede.» (Longva 2004)

Illustrasjon 1 og 2: “The social guidebook to Norway” av Bourrelle (2017)

Sosialantropologien kan lære oss mye om mellommenneskelig kommunikasjon. I det operative feltet i maritim næring står operativ psykologi sterkt som faglig innfallsvinkel til å forklare essensielle aspekter ved «human factors». I dette fagfeltet kommer det frem svært viktige aspekter ved kommunikasjon som berører komplekse prosesser for et individ. Sosialantropologien er et flott supplement til dette og kan i større grad lære bort mye om hvilken inflytelse faktorer knyttet til interkulturell kommunikasjon mellom individer fra ulike religiøse, historiske, sosiale og politiske mfl faktorer har. Ta tillit i det operative feltet som et eksempel: Det sies at evnen til å vise tillit er en del av menneskers personlighet (Eid og Johnsen 2018). En leder i et operativ felt vil i en situasjon med lav tillit ha behov for kontroll og med det kunne svekke samarbeidet i det operative feltet. Men tillit kan også være påvirket av tidligere erfaringer både situasjonelle så vel som kulturelle faktorer.

Jeg har selv skrevet en masteravhandling som berører det sistnevnte. En masteravhandling om antropologiske perspektiver på hverdagspraksiser av sikkerhet i det urbane rom i Lima, hovedstaden i Peru, hvor jeg gjorde feltarbeid blant det nasjonale politiet i Perú og andre sikkerhetsaktører.

Mitt feltarbeid gjenspeiler en grunnleggende mistillit som preger mye av verdagspraksisen blant innbyggerne. Hva er tillit spør Harald Grimen (2009) i hans bok hvor han også knyttet tillit til forhåndshåndsregler som gjøres når tillit settes i relasjon til usikkerhet. Tillit og mistillit har en koeksistens og når man lever en hverdag hvor tilliten til myndigheter og sikkerhetsaktører er skjør, slik som mitt feltarbeid gjenspeiler, kan det sies å være en faktor som potensielt kan bæres med inn i andre situasjoner i møte med andre mennesker og som må forstås for å bedre forstå hverandres forhold til viktige tema som hierarki, respekt, tillit og andre større tema som kan påvirke kvaliteten av kommunikasjonen og relasjonen til andre. Dette er da også en faktor som kan gjøre seg gjeldene i hverdaglig kommunikasjon i maritim næring enten det gjelder i møtevirksomhet eller om det gjelder en ship-to-ship operasjon i Brasil.

Socrates skrev i sin tid; «I am not an Athenian, or a Greek, but a citizen of the world”. I maritime næring kan man også si at man er en «citizen of the world». Det refereres ofte på fartøy til «sjømannskulturen» og den felles forståelsen og kulturen man deler i det. Sistnevne kan ses på som et godt verktøy i å ha et felles utgangspunkt og felles forståelse som letter kommunikasjon og samhandling. Men kommunikasjon og samhandling er meget komplekst og dermed kan en økt interkulturell kompetanse være en sentral ikke-teknisk kunnskap som maritim næring kan gjøre seg nytte av i en hverdagslig setting hvor kommunikasjon og samhanlding står sentralt.

Therese Landås, sosialantropolog og Human Factor Specialist ved Simsea Real Operations