Operational Social Anthropology

I have a proposal: let us give room for an operational social anthropology!

Let us pay more attention to social anthropology in order to better understand and have more knowledge of individual and contextual factors that affect human behavior and the micro-dynamics of social interaction. Psychologists have a well established field of “operational psychology” which with its excellent and unique knowledge on human behavior. However, by paying further more attention to contextual, social and dynamic aspects of operational teams and its cultural and outer frame, we will have a complementary knowledge to better understand operational teams in different micro-dynamics and context.

An operational social anthropology will increase the understanding of human behavior in relation to socio-economic, political, historical, religious, language and the omnipresent “culture” as factors which affects human behavior and interactions in the act of the world of the mundane.

“Culture” is a widely discussed word world-wide, nonetheless an area of great ambiguity within the area of social anthropology. If you google “what is culture” you will get a result of 2.390.000.000 in less den 0,55 seconds! Impressive! It has taken me a masters degree and 10 more years to accept a definitions that define culture roughly as skills, perception and manners which a person has adapted as a member of a society (Thomas Hylland-Eriksen 2010:15). The unease of defining culture persist omnipresent though the need for using it as a reference to understand human behavior continues to remain an imperative.

Let us pay close attention to how the language-barrier can affect the social interaction between the captain of the mother vessel and the Mooring master in communication with tug-boats and coordination in general during a ship-to-ship operation. Let us pay more attention to the subtle “yes sir” when orders are given from captain and what is actually meant by this “yes”. Let us pay more attention to how gender, religion, ethnicity and other factors can affect and even challenge the maritime hierarchy. Let us pay attention to cultural differences between seafarers in the operational field and their colleges on land which both work in different social and physical frames as a team to achieve a common goal. Let us pay attention to the difference in risk assessment despite the existence of well-developed check-lists and protocols.

An operational social anthropology looks to the uniqueness of the empiric findings in order to better understand social interaction and the larger frames that affect human behavior. Let us devote more attention to cultural understanding and intercultural communication.

Therese Landås, Social Anthropologist and Human Factors Specialist, Test and Assessment Center Responsible

Interkulturell kommunikasjon i moderne sjøfart

“It is recognized widely that one of the characteristics separating humans from other animals is our development of culture. The development of human culture is made possible through communication, and it is through communication that culture is transmitted from one generation to another.” (Gudykynst 2003)

Kommunikasjon er komplekst samhandlingsverktøy som handler om langt mer enn språk. Vet du hvilke faktorer som påvirker din kommunikasjon med andre?

Ta utgangspunkt i maritime næring som opererer i en internasjonal ramme. Mannskap på fartøy kommer ofte fra ulike land, kulturer og har ulikt språk som morsmål.  I 1973 kom det første formelle tiltaket fra IMO i å danne et felles arbeidsspråk, engelsk, i maritime industri. I 2001 kom IMO’s Standard Marine Communication Phrases (SMCP), et sett med engelske nøkkelbegrep og språk som er utviklet for sjøfolk med bakgrunn i en internasjonal ramme i moderne sjøfart.

Det har vært arbeidet godt, og lenge, med å tilrettelegge for effektiv og kvalitativ kommunikasjon i maritim næring. Samtidig opplever en hver dag viktigheten av å forstå kommunikasjon som en kompleks prosess som det må rettes kontinuerlig fokus mot. Det finnes en rekke utfordringer tilknyttet kommunikasjon både blant homogene mannskap så vel som mannskap som defineres som tverrkulturelle. Med utgangspunkt i sosialantropologien er kulturforståelse her er en essensiell kunnskap som maritim næring kan gjøre seg nytte av i en hverdagslig setting hvor kommunikasjon står sentralt. 

Kommunikasjon er en kompleks prosess og innebærer et stort sanseapperat. Det verbale språket utgjør kun ca 30% av kommunikasjonen mens det non-verbale utgjør den resterende prosenten. Det vil si at mesteparten av språket (ca 70%) består av gester, bevegelser, ansiktsmimikk, tonefall mm. Kommunikasjon er likeså en prosess som involverer ulike faktorer i ulik rekkefølge og er prosess som forekommer i samhandling med andre mennesker. Når vi kommuniserer samhandler vi med andre mennesker.

Ordet kommunikasjon kommer av det latinske begrepet communicare, «å gjøre felles», og handler om utveksling av informasjon, om relasjoner og samhandling. Flerkulturell forståelse og kommunikasjon handler om forståelse og kunnskap om å skape forståelse mellom grupper som betrakter seg selv som kulturelt og sosialt forskjellig fra hverandre. Dette knyttes ofte til det som blir kalt tverrkulturell eller interkulturell kommunikasjon.

Interkulturell kommunikasjon handler om å ha kunnskap om faktorer som påvirker kommunikasjon mellom mennesker med forskjellig sosial identitet. Dette kan settes i kontrast til intrakulturell kommunkasjon, kommunikasjon innenfor en bestemt kultur (intra=mellom). Det å forstå bedre betydningen av kontekstuelle, sosiale og dynamiske aspekter ved interkulturell kommunikasjon er da i sentrum. Det er viktig å se på hvilken inflytelse faktorer knyttet til interkulturell kommunikasjon mellom individer fra ulike religiøse, historiske, sosiale og politiske faktorer har. Like viktig er det å huske på at i interkulturell kommunikasjon er det ikke to kulturer eller flere som kommuniserer men mennesker som kommuniserer i en situasjon hvor man samhandler ut i fra et meningsfellesskap. Kommunikasjon er en dynamisk prosess.

I interkulturell kommunikasjon kan tema som eksempelvis høfflighet, å tape ansikt, fysisk avstand, tillit være noen av svært mange tema som gjør seg gjeldene og kan påvirke kvaliteten av kommunikasjonen og relasjonen til andre personer. Et «yes, maybe, yes» med noen nikk kan være en måte å si nei på. Sosialantrpologen Anh Nga Longva sin kronikk fra 2004 illustrerer godt kompleksiteten bak høflighet:

«Nordmenns komplekse forhold til høflighet er som et vindu: gjennom det får vi innblikk i norske forestillinger om en rekke grunnleggende relasjoner og om det som er moralsk og riktig i livet. (…) I alle kulturer og til alle tider fremstår den fremmede som et usikkerhetsmoment og en trussel mot det kjente og det etablerte.Dette har gitt opphav til tradisjonen med omfattende gjestfrihet overfor fremmede, som preger flere middelhavssamfunn. Gjestfrihet kan i dette tilfellet sees på som et “forebyggende” tiltak for å avvæpne den potensielt farlige fremmede.» (Longva «Nordmenn, høflighet og kunsten å omgås fremmede» 2004)

Sosialantropologien kan lære oss mye om mellommenneskelig kommunikasjon. I det operative feltet i maritim næring står operativ psykologi sterkt som faglig innfallsvinkel til å forklare essensielle aspekter ved «human factors». I dette fagfeltet kommer det frem svært viktige aspekter ved kommunikasjon som berører komplekse prosesser for et individ. Sosialantropologien kan i større grad lære bort mye om hvilken inflytelse faktorer knyttet til interkulturell kommunikasjon mellom individer fra ulike religiøse, historiske, sosiale og politiske mfl faktorer har. Ta tillit i det operative feltet som et eksempel: Det sies at evnen til å vise tillit er en del av menneskers personlighet (Eid og Johnsen 2018). En leder i et operativ felt vil i en situasjon med lav tillit ha behov for kontroll og med det kunne svekke samarbeidet i det operative feltet. Men tillit kan også være påvirket av tidligere erfaringer både situasjonelle så vel som kulturelle faktorer.

Jeg har selv skrevet en masteravhandling som berører det sistnevnte. En masteravhandling om antropologiske perspektiver på hverdagspraksiser av sikkerhet i det urbane rom i Lima, hovedstaden i Peru, hvor jeg gjorde feltarbeid blant det nasjonale politiet i Perú og andre sikkerhetsaktører. Mitt feltarbeid gjenspeiler en grunnleggende mistillit som preger mye av hverdagspraksisen blant innbyggerne. «Hva er tillit» spør Harald Grimen (2009) i hans bok hvor han også knyttet tillit til forhåndshåndsregler som gjøres når tillit settes i relasjon til usikkerhet. Tillit og mistillit har en koeksistens og når man lever en hverdag hvor tilliten til myndigheter og sikkerhetsaktører er skjør, slik som mitt feltarbeid gjenspeiler. Dette er faktorer som potensielt kan bæres med inn i andre situasjoner og som må forstås for å bedre forstå hverandres forhold til viktige tema som hierarki, respekt, tillit og andre større tema som kan påvirke kvaliteten av kommunikasjonen og relasjonen til andre. Dette er da også en faktor, en underliggende taus kommunikasjon, som kan gjøre seg gjeldene i hverdaglig kommunikasjon i maritim næring enten det gjelder i møtevirksomhet i landorganisasjon eller om det gjelder for mannskap som samhandler på bro en ship-to-ship operasjon i Brasil.

Socrates skrev i sin tid; «I am not an Athenian, or a Greek, but a citizen of the world”. I maritime næring kan man også si at man er en «citizen of the world». Det refereres ofte på fartøy til «sjømannskulturen» og den felles forståelsen og kulturen man deler i det. Sistnevne kan ses på som et godt verktøy i å ha et felles utgangspunkt og felles forståelse som letter kommunikasjon og samhandling. Men kommunikasjon og samhandling er meget komplekst og dermed kan en økt interkulturell kompetanse være en kunnskap som maritim næring kan gjøre seg nytte av i en hverdagslig setting hvor kommunikasjon og samhandling står sentralt.

Therese Landås, sosialantropolog og Human Factor Specialist ved Simsea Real Operations

Team seminar “at sea”?

Team building is a lot of things. Having fun is one of them. And why not combine business and pleasure?

In our full-scale state-of-the art maritime simulators we can take you at sea on-board different types of ships and demonstrate different ship operations or even let you steer and operate the ship on your own along different coastlines and in different harbors. With no risk and a lot of fun!

In your daily life at work you might find yourself in situations where you listen to or talk about different types of maritime and offshore operations. Many times, you could wish that you had more insight in these subjects to increase your understanding of your clients’ needs or perhaps go into further details regarding ship capabilities and solutions

We offer a learning arena combined with great fun specially designed for non-operational bodies, brokers, finance institutions, politicians, etc.

Any team building sessions will be tailor made for you and will typically last for less than a day unless you want to go deeper into the subjects.

Did you by the way know that Haugesund is just one hour away from Oslo, 2-3 hours away from Bergen and 1-2 hours away from Stavanger? Take the morning flight and you could be back the same afternoon. Or, you could arrange a team seminar the day before or after and enjoy swinging Haugesund in the evening.

If you fancy this idea do not hesitate to contact Simsea any time.