Instruktørkurs og kompetansebasert trening

Kvalitet og effektivitet i maritim trening

STCW (the International Convention on Standards of Training, Certification and Watchkeeping for Seafarers) setter standarden for kompetanse for mannskap på sjøen i en internasjonale ramme. Målet til STCW er å bidra til en sikker hverdag på sjøen og hindre forurensing til sjøs gjennom å ha en etablert felles internasjonal standard for trening, sertifisering og «watchkeeping» for mannskap. Trening av maritimt mannskap er dermed essensielt, og ikke minst da kompetansen til de som trener maritimt mannskap. Hvilken kompetanse skal en lærer/instruktør innen maritim trening ha?

Kunnskap, ferdigheter og holdning utgjør kompetanse

En lærer og instruktør innen maritim trening skal ha kunnskap om læringsprosesser, rolleforståelse og ikke minst en forståelse av den rollens funksjon innen kompetansebasert trening. Kompetansebasert trening, også kalt CBT, handler om å ha forståelse for kompetanse og ulike læringsprosesser i relasjon til utvikling av nødvendig kunnskap og ferdigheter for å utføre sin jobb i maritim organisasjon. En lærer og instruktør innen maritim utdannelse og trening skal ha kjennskap til omfanget av kompetansebasert trening, STCW og den internasjonale rammen som undervisningen/treningen situasjoneres i, samt kunnskap om læringsprosesser.

Didatikk, læren om undervisning, og mellom-menneskelig interaksjon, er sentrale tema på instruktørkurs. Modulkurset IMO 6.09 handler blant annet om planlegging, foreberedelser for effektiv undervisning og kunnskap om ulike metodikker for læringsprosess. Dr. Benjamin Blooms (1956) kompetansedomener er trukket frem av IMO som et verktøy for å forstå «kompetanse» og har en nyttig tilknyttning til STCW egen Standard of Compence.

Simulator er et essensielt verktøy i maritim utdanning og trening

I maritim trening brukes simulatorteknologi for å generere kompetanse og som et supplement til teoretisk læringsprosesser. En simulator er et verktøy og har egenskapen i å være en nær replika av et system, fenomen og/eller en prosess. Modulkurset IMO 6.10 har fokus på rollen som instruktør og assessor og har et mål om å utvikle individuelle instruktør-trekk. “To develop a sensitive instructor who fully understands the personality of a seafarer, the importance of simulation in maritime training, and pedagogy skill in order to impart sound and practical training to the seafaring fraternity” (fra modulkurs beskrivelsen IMO 6.10). Kurset gir økt kunnskap om instruktør og assessors rolle i undervisning med simulator som verktøy for lærings- og vurderings-prosesser.

Maritim trening og utdanning handler med andre ord om en viktig, og kontinuerlig, læringsprosess med fokus på kompetanse som verktøy for en sikker hverdag på sjøen.

For booking av instruktørkurs, se her:

https://sts.simsea.no/course-types/23

https://sts.simsea.no/course-types/24

Therese Landås, sosialantropolog and Human Factors Specialist, Test and Assessment Center Responsible hos Simsea Real Operations

Operational Social Anthropology

I have a proposal: let us give room for an operational social anthropology!

Let us pay more attention to social anthropology in order to better understand and have more knowledge of individual and contextual factors that affect human behavior and the micro-dynamics of social interaction. Psychologists have a well established field of “operational psychology” which with its excellent and unique knowledge on human behavior. However, by paying further more attention to contextual, social and dynamic aspects of operational teams and its cultural and outer frame, we will have a complementary knowledge to better understand operational teams in different micro-dynamics and context.

An operational social anthropology will increase the understanding of human behavior in relation to socio-economic, political, historical, religious, language and the omnipresent “culture” as factors which affects human behavior and interactions in the act of the world of the mundane.

“Culture” is a widely discussed word world-wide, nonetheless an area of great ambiguity within the area of social anthropology. If you google “what is culture” you will get a result of 2.390.000.000 in less den 0,55 seconds! Impressive! It has taken me a masters degree and 10 more years to accept a definitions that define culture roughly as skills, perception and manners which a person has adapted as a member of a society (Thomas Hylland-Eriksen 2010:15). The unease of defining culture persist omnipresent though the need for using it as a reference to understand human behavior continues to remain an imperative.

Let us pay close attention to how the language-barrier can affect the social interaction between the captain of the mother vessel and the Mooring master in communication with tug-boats and coordination in general during a ship-to-ship operation. Let us pay more attention to the subtle “yes sir” when orders are given from captain and what is actually meant by this “yes”. Let us pay more attention to how gender, religion, ethnicity and other factors can affect and even challenge the maritime hierarchy. Let us pay attention to cultural differences between seafarers in the operational field and their colleges on land which both work in different social and physical frames as a team to achieve a common goal. Let us pay attention to the difference in risk assessment despite the existence of well-developed check-lists and protocols.

An operational social anthropology looks to the uniqueness of the empiric findings in order to better understand social interaction and the larger frames that affect human behavior. Let us devote more attention to cultural understanding and intercultural communication.

Therese Landås, Social Anthropologist and Human Factors Specialist, Test and Assessment Center Responsible